Tyngde / Weight

Skuespill / Play, 2018

Tyngde er to scenedikt fra det hinsidige. Ett fra før livets begynnelse, det andre fra etter livets slutt. Det ene er sett fra plantenes perspektiv, det andre fra verdensrommet. Det er kjærlighet og lengsel som tvinger oss inn i disse perspektivene, fordi man aldri vil slutte å lete etter noen man har elsket og mistet.

Tyngde vant den nasjonale Ibsenprisen i 2019

Dokumentasjon av forestillingen

Weight is a play consisting of two poetic monologues. One from before the beginning of life, and the other from after its end. One is seen from the perspective of plants, the other from outer space. We are pushed into these perspectives because of love and longing, because you never stop looking for someone you have loved and then lost.

Weight won The Ibsen Prize in 2019


Roman / Novel, 2011

"Urak" er en roman om det uvisse, om tvil og om uro. I tre ulike fortellinger må hovedpersonene forholde seg til hendelser de ikke vet om er minne eller innbilning. Romanen følger personene gjennom dette universet av uvisshet, halvveis inne i sine glemselsprosjekter, hvor språket er preget av redselen for å fullføre tanker og setninger, av frykt for hva som kan røpes.

Urak is a novel that holds three stories of uncertainty, stories that are woven into one another. Is it possible to forgive yourself for abuse you may or may not have committed, when you’re not even sure of the possible time or place? Three different protagonists have to relate to events that they aren’t sure whether are imagined, remembered, or prophetic. The novel follows these people through the unknown, through the fear to complete a thought or a sentence in case it may reveal something about the past or the future.

“It's strange how disturbed we are by stories not being contiguous; how eager we are on gluing things together, so they fit. For me, urak is a portrait of this voracious hunger for coherence.”


Skuespill / Play, 2012

"Londinium" er en trilogi om undergang og eksistensiell oppsmuldring. I de tre enakterne "Et terningspill", "Sweet Thames, run softly, till I end my song" og "Det siste stykket" har tragedien allerede inntruffet. Karakterene er fanget i et evig og repeterende ordspill, hvor tiden har gått i oppløsning og spillereglene hele tiden forskyves. Stykkene er skrevet som mer eller mindre abstrakte allegorier, der motivene stadig blir mer foruroligende. Handlingen er lagt til London, og stykkene bærer med seg en hyllest til T.S. Eliots "Det golde landet" og til Themsen, som skyller storbyens slagg inn og ut i takt med tidevannet. Londinium er oversatt til fransk, dansk, engelsk og kinesisk. 

Londinium is a trilogy of short plays, "A Game of Dice", "Sweet Thames, Run Softly, till I End my Song" and "The Last Play". In all of them, the tragedy has already occurred. The characters are trying to deal with their loss and escape their mental labyrinths. But they remain caught in games of words, where time and space dissolve. The tragedy repeats itself and the rules of existence are in perpetual change.

Londinium is an homage to London, to T.S. Eliot’s The Waste Land, and to the Thames, flushing the mud of the metropole in and out with the tide. The plays are translated to English, French, Danish and Chinese.

Dette livet eller det neste / This Life or the Next

Roman / Novel, 2017

En høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie: Norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria. 

For ett år siden holdt Demian Vitanza skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel. Der møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i tilsammen over hundre timer. Romanen er hovedsaklig basert på den innsattes historie.

A groundbreaking work of literary fiction.

In 2015, author Demian Vitanza was teaching a writing class in one of Norways high security prisons when he met «Tariq», a young Norwegian-Pakistani man imprisoned for travelling to Syria and taking part in terrorist actions. «I want you to write my story» he told Vitanza. «But it needs to be in the form of a novel»


Based on more than hundred hours of conversation, this is the story of a young man driven as much by idealism as by his emerging faith, who constantly questions and doubts the actions that eventually puts him at the Syrian border in the middle of the night.

Combined with the literary sensibility of one of Norways best young authors, this novel, in addition to shining new light on one of the most urgent issues of todays Europe, is also a timeless work of literature about memory, truth and the way we present and justify our own stories.

Sub Rosa

Roman / Novel, 2014

"Sub Rosa" er en roman med to fortellinger som begynner på hver sin ende av boka og møtes på midten. Bokomslaget er likt på begge sider, men de to fortellingene er svært forskjellige. Den ene forteller om en mann som nettopp er kommet ut av fengsel. Han har sittet inne for uaktsomt drap på sin mor. Han leter etter nye muligheter og et nytt liv, men jobbannonsene i avisen minner til forveksling om dødsannonser. 

I den andre historien våkner en mann i en myr, uten å vite hvordan han har kommet dit. Han leter etter veien tilbake til byen, men alt han finner er et lite gårdstun i et søkk, hvor det bor en gammel dame. De to fortellingene finner slektskap i den samme hjemløsheten og en pervertert søken etter en morsfigur. 

Sub Rosa is a book which can be read from either end. The cover is identical on both sides, but there are two rather different stories within. The first is the story of a man who has just been released from prison. He was imprisoned for the involuntary manslaughter of his mother. He looks for new opportunities and a new life, but the job adverts and obituaries in the newspaper melt together, and memories of his mother hinder his progress. In the second story, a man wakes up in a swamp without knowing how he got there. He looks for a way back to town, but all he finds is a little farmyard in a dip inhabited by an elderly lady who takes such good care of him that his memories of the town are erased. The stories are different but linked by the same homelessness and perverse search for a mother figure

  • Facebook Clean

© 2017 by Demian Vitanza